Aktuelt

Joawc 2025- En Uforglemmelig Opplevelse

Starten på agility

Vi startet med agility for litt mer enn tre år siden. I april 2022 gikk vi et helgekurs i agility for nybegynnere sammen med to av søsknene til Lotta. Der fikk vi tilbud om å gå på kurs 4 ganger før sommerferien, det takket vi ja til. Etter sommeren det året begynte vi på partikurs i Stovner hundeklubb, der vi fortsatt går. Vi har deltatt på mange stevner, de fleste i Oslo området og andre steder på Østlandet, men også i Arendal og i Luster. Vi har samlet på napp og jobbet oss oppover i klassene. Nå er vi i klasse 2 agility med nok napp til å gå til klasse 3, og i klasse 3 hopp, der vi kun mangler et cert for å bli champions.

Reisen ned

I starten var vi veldig usikre på om vi ville kjøre ned eller ta fly. Det er langt å kjøre dit, men vi kunne ikke ha med Lotta inn på flyet, så hun måtte isåfall sendes i cargo. Noe mamma ikke hadde lyst til, og var litt stressa for. Vi bestemte oss for å fly, kjøpte flybur og begynte å venne Lotta til å være i det. Da reisedagen kom gikk mamma en tur med Lotta før vi dro til flyplassen, der vi fikk sendt Lotta av gårde, og sett hun bli lastet inn i flyet. Vi var begge litt nervøse for hvordan Lotta kom til å ta turen, og om det kom til å påvirke hun etterpå, men når vi hentet hun i Portugal var hun helt rolig og avslappet. Turen hjem gikk like fint. Man skulle tro hun aldri har gjort noe annet enn å fly.

Bostedet vårt

Vi var i Portugal fra 6.juli til 15.juli. Første og siste natten sov vi på et hotell ved flyplassen, men de andre nettene bodde vi på et sted i nærhetene av Abrantes, der konkurransen var, kalt «Quinta do Troviscal». Det var helt nydelig der. Rommet vi fikk hadde et stort soverom, en stor stue og et bad. Vi hadde to ute sitteplasser, og i hagen var det et basseng som vi kunne

bade i. Det gikk også en sti ned til en dam, der både vi og Lotta kunne bade. Vi bodde der med en annen norsk familie som skulle konkurrere, og en sveitsisk familie, som vi ble litt kjent med.

Solnedgangsfest og åpningsseremoni

Onsdag kveld var det en solnedgangsfest. Det var musikk, og det ble servert mat og drikke. Jeg og de andre norske juniorene ble litt kjent med juniorer fra blant annet Litauen og Ukraina. Det var veldig hyggelig. Konkurransen startet torsdag morgen med vetcheck og trening, før det var åpningsseremoni om ettermiddagen. Følelsen av å gå inn på banen sammen med de andre norske juniorene var en helt fantastisk følelse, som jeg aldri kommer til å glemme.

Løpene

Fredag startet med at jeg og Lotta løp lag med tre av de andre juniorene. Laget vårt het Tiny Vikings. Jeg og Lotta, i tillegg til to andre, løp feilfritt, og laget lå på en foreløpig 15 plass av 24 lag. Senere den dagen løp vi vårt første individuelle løp. Det var også feilfritt og vi lå på 27 plass av 67 deltagere. Lørdagen løp vi lag igjen. To på laget disket, men oss to andre kom i gjennom banen med få feil. Laget fikk noen feilpoeng, men på grunn av mange disk på de andre lagene endte vi til slutt opp med en 12 plass. Søndagen hadde vi vårt aller siste løp, individuell agility. Løpet startet litt dårlig, og vi mistet flyten, så løpet endte med et disk. Vi endte allikavel på 42 plass. Jeg er super fornøyd med innsatsen til både meg og Lotta. Vi har levert tre kjempe fin løp og et litt mindre fint, og hun har hatt en helt fantastisk fart og flyt i banene. Vi var ikke de eneste schnauzerne som var med, men vi var nok de raskeste.

Avslutningsseremoni

Etter konkurransen var ferdig søndagen, var det avslutningsseremoni og premieutdeling. Vi hadde blitt kjent med en fra Estland som reiste alene og gikk lag sammen med en av oss. Hun vant i sin klasse og spurte da laglederen vår om hun kun holde flagget hennes på pallen. Vi juniorene ønsket å lage en tunell som hun kunne gå gjennom, men vi var litt få. Når juniorene fra Storbritannia så dette, kom de løpene til for å hjelpe oss. Jeg synes det var veldig fint at vi gikk sammen for hun fra Estland, det viser hvor godt miljø det er i junior agility.

Juniorlandslaget

Vi var bare 7 juniorer som deltok fra Norge. Det gjorde jo så klart at vi ikke hadde like gode sjangser til å vinne som andre land, men det gjorde også at vi ble en veldig fin og støttende gjeng. Vi hadde muligheten til å se på hverandre løpe nesten hver gang, og det var lett å gjøre ting sammen alle sammen. Lørdagen var vi sammen med juniorer fra Storbritannia, Spania og Tyskland. BBC var der for å lage en dokumentar om de britiske juniorene, og ønsket å ha med et innslag med flere land. Vi spilte fotball og danset. Under fotballspilling var det land mot land. Norge hadde en ulempe fordi vi bare var seks, mens de andre landene var rundt 20 hver, men fordi vi klarte å snakke og spille sammen, gjorde vi det allikavel ganske bra.

Joawc var en helt fantastisk opplevelse med mye latter, glede og gode minner. Jeg fikk kjenne på følelsen av å være en del av et agility lag, og hvor gøy man kan ha det med folk fra andre land som du aldri har møtt, men har en felles interesse med. Dette har vært super gøy, og jeg gleder med allerede til neste år.

Guro M Urdahl