Schnauzer er mer eller mindre den opprinnelige stamfar til de øvrige Schnauzervariantene. Rasen ble godkjent som egen rase i Tyskland omkring 1850. I 1880 kom den første rasestandarden, og hundene var da noe mindre enn dagens, ellers er det lite som skiller denne fra dagens rasebeskrivelse.

Schnauzer NSBK

Opprinnelsesland Tyskland

Levetid 12 til 14 år

Fargevarianter Sort og salt / pepper

Detaljer om rasen

Generelt

Helhetsinntrykk

Middels stor, kraftig, mer tettbygd enn slank, strihåret.

Gruppe

2 - FCI's rasenr. : 182

Viktige proporsjoner

- Kvadratisk, mankehøyden tilsvarer ca kroppslengden. - Hodelengden tilsvarer halve lengden fra manken til haleansatsen.

Adferd/temperament

Typisk med energisk temperament kombinert med sindig ro, godmodig karakter, leken og meget lojal. Barnekjær, ubestikkelig og vaktsom uten å være gneldrete. Høyt utviklede sanseorganer, klokhet, lærevillighet, uforferdethet, utholdenhet og motstandskraft mot sykdom gjør den til en fremragende vakt-, bruks- og familiehund.

Hode

Hode

Passende til kroppen.

Skalle

Kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. Flat og rynkefri skalle som er parallell med neseryggen.

Stopp

Tydelig markert pga øyebrynene.

Nesebrusk

Alltid sort, velutviklet med vide nesebor.

Snuteparti

Slutter i en stump kile. Rett neserygg.

Lepper

Sorte, stramme og godt tilliggende. Stramme munnviker.

Kjeve/tenner

- Kraftige over- og underkjever. Saksebitt. Komplett tannsett. - Kraftige hvite tenner.

Kinn

Velutviklet kjevemuskulatur men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av for markerte kinn.

Øyne

Middels store, mørke, ovale, foroverrettede. Livlig uttrykk. Stramme øyelokksrender.

Ører

Hengende, høyt ansatte, V-formet. Innerste ørekant båret tett inntil kinnene, brettet likesidig forover, ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Hals

Hals

Kraftig, muskuløs, edel nakkebue. Går harmonisk over i manken. Kraftig ansatt, slank, vakkert buet og passer til hunden. Halshuden stram og rynkefri.

Forlemmer

Helhetsinntrykk

Kraftige og rette sett forfra, ikke tettstilte. Rette sett fra siden.

Skulder

Godt tilbakelagt og mest mulig skråstilt (ca. 50 grader mot horisontalplanet). Godt tilliggende mot brystkassen, meget muskuløs og er med på å danne manken.

Overarm

Godt tilliggende, kraftig og muskuløs. Vinkelen mot skulderbladet ca. 95-105 grader.

Albue

Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreid.

Underarm

Helt rett sett fra alle sider, velutviklet og muskuløs.

Håndrot

Kraftig, stabil, bare en anelse kraftigere enn underarmen.

Mellomhånd

Loddrett sett forfra, lett skråstilt sett fra siden. Kraftig og lett fjærende.

Poter

Korte og runde, samlete og hvelvede (kattepoter). Korte, mørke klør, harde tredeputer.

Kropp

Kropp

Overlinje

Lett fallende fra manken og bakover.

Manke

Høyeste punktet på overlinjen.

Rygg

Kraftig. Kort og stram.

Lend

Kort, kraftig og dyp. Kort avstand fra siste ribben til hoften, kroppen virker kompakt.

Kryss

Lett rundet, går umerkelig over i haleansatsen.

Bryst

Moderat bredt, ovalt tverrsnitt. Rekker til albuene. Markert forbryst.

Underlinje/buk

Svakt opptrukket. Danner en vakker buet linje med brystkassen.

Hale

Hale

Naturlig medfødt. Sabel- eller sigdformet ønskelig.

Baklemmer

Helhetsinntrykk

Skråstilte sett fra siden, parallelle sett bakfra. Ikke tettstilte.

Lår

Moderat lange, brede og med kraftig muskulatur.

Knær

Verken inn- eller utoverdreide.

Underlår

Lange og kraftige, senete, går over i en kraftig hase.

Haser

Utpreget vinklete, kraftige. Stabile, verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot

Korte, står loddrette mot bakken.

Poter

Korte tær, hvelvede og samlete. Korte og sorte klør.

Bevegelser

Bevegelser

Elastisk, elegant, raske, frie og jordvinnende. Så god steglengde i fronten som mulig, lang og fjærende steglengde bak med godt fraspark. Diagonaltrav. Stram rygg, faste ledd.

Hud

Hud

Godt tilliggende over hele kroppen.

Pels

Hårlag

Stri, hard og tett. Består av tett underull og ikke for kort, hard dekkpels. Stri dekkpels som er lang nok til å teste strukturen, verken lurvete eller bølgete. Benhårene tenderer til ikke å være så strie. Kort pels på skallen og ørene. Typiskt er et ikke for mykt skjegg og buskete bryn som skygger lett for øynene.

Farge

- Ensfarget sort med sort underull. - Pepper og salt. Det ideelle er en mellomtone med jevnt fordelt pepring med grå underull. Fargenyanser fra mørk jerngrått til sølvgrå. Uavhengig av farge skal det være mørk maske som understreker uttrykket, som avpasses harmonisk etter pelsfargen. Tydelig lysere tegninger på hode, bryst og ben ikke ønskelig.

Størrelse og vekt

Mankehøyde

Hannhunder og tisper: 45-50 cm

Vekt

Hannhunder og tisper: 14-20 kg

Feil

Feil

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. - For lite eller for kort hode. - Tung eller rundt skalle. Rynker i pannen. - Kort, spisst eller snipete snuteparti. - Tangbitt. - Kraftige kinn. - Lyse, for store eller runde øyne. - Lavt ansatte eller for lange ører, forskjellig båret. - For mye halshud. - Smal hals. - For lang, opp trukket eller svak rygg. - Karpelend. - Avfallende kryss. - Haleansatsen pekende mot hodet. - Lange poter. - Passgang. For kort, for lang, bløt, bølget buskete, silkeaktig, hvit eller flekket pels, andre fargenyanser. - Brun underull - Hos pepper og salt: Ål på ryggen (sort stripe fra nakken til halen) eller sort sadel. - Størrelsen over eller under 1 cm av oppgitt mål

Alvorlige feil

- Klumpete eller lett kropp, høy- eller lavstillet. - Dårlig kjønnspreg. - Utoverdreide albuer. - Steil eller hjulbent bak. - Innoverdreid mellomhånd. - Størrelsen over 1 cm eller under 3 cm.

Diskvalifiserende feil

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. - Manglende type. - Over / eller underbitt, skjevt bitt. - Grove feil i bygnigen, pels- eller fargefeil. - Størrelsen over eller under 3 cm. - Skyhet, mistenksomhet, nervøsitet.

Merk

Tilleggsinformasjon

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Schnauzer er mer eller mindre den opprinnelige stamfar til de øvrige Schnauzervariantene. Rasen ble godkjent som egen rase i Tyskland omkring 1850. I 1880 kom den første rasestandarden, og hundene var da noe mindre enn dagens, ellers er det lite som skiller denne fra dagens rasebeskrivelse.