Bouvier des Flandres tilhører Gruppe 1, Gjeterhunder. Bouvieren er en middels stor kraftig kvadratisk hund med et litt "barskt" utseende som understrekes av kraftig skjegg og barter. Har ingen tilhørighet med Schnauzer eller Pinscher.

bouvier des flandres nsbk

Opprinnelsesland Belgia

Levetid 10 til 12 år

Fargevarianter Grått til nesten sort med og uten brindle (tigret)

Detaljer om rasen

Generelt

Helhetsinntrykk

Kraftig bygget med kort, kompakt kropp, god benstamme og sterke, muskuløse ben. Gir inntrykk av kraft og styrke uten å virke klumpete.

Gruppe

1 - FCI's rasenr. : 191

Viktige proporsjoner

Lengden fra brystbenspissen til sittebensknuten omtrent lik mankehøyden. Snutelengde: skallelengde = 2:3.

Adferd/temperament

Rolig, klok og uredd. Gir inntrykk av intelligens, er energisk og modig. Arbeidsvillig.

Hode

Hode

Tørt, skal stå i forhold til kroppen; virke massivt, noe som understrekes av skjegg og mustasje.

Skalle

Godt utviklet, flat, bredden noe mindre enn lengden. Skallens og neseryggens linjer skal være parallelle. Pannefuren kun svakt markert.

Stopp

Ubetydelig markert, men virker mer markert pga. de buskete øyebryn.

Nesebrusk

Godt utviklet, avrundet, alltid sort. Vide nesebor.

Snuteparti

Bredt, kraftig, rett profil, lett avsmalnende mot snutespissen uten å virke snipete. Lengden kortere enn skallelengden i forhold 2:3. Omkretsen målt nøyaktig under øynene omtrent lik hodets lengde. Neseryggen går over i en lett buet linje ved nesebrusken.

Lepper

Stramme, godt pigmenterte.

Kjeve/tenner

Kraftige og velutviklede kjever av lik lengde. Kraftige, jevne, hvite og sunne tenner. Sakse- eller tangbitt. Komplett tannsett.

Kinn

Tørre og flate. Ikke fremtredende kinnbensbuer.

Øyne

Lett ovale, horisontalt plassert, så mørke som mulige i forhold til pelsfargen. Uttrykket frimodig og energisk, aldri innsunkne eller utstående. Sort øyelokksrand, blinkhinnen skal ikke synes.

Ører

Kupert* trekantede, bæres stående, høyt ansatte og meget bevegelige. Kuperingen bør gjøres slik at ørene er i forhold til hodets størrelse. Ukuperte ører høyt ansatt over øyehøyde, hengende, ørets brett må ikke være over skallens plan. Halvlange, formet som en likesidig trekant med lett rund ørekant. Skal henge tett inntil kinnene, men ved ansatsen skal de stå litt ut fra hodet. I proporsjon til hodet, dekket av kort pels. Ikke vridd eller foldet.

Hals

Hals

Velbåret, tørr, muskuløs, gradvis bredere i overgang til skulderpartiet. Lengden noe mindre enn hodelengden. Nakken kraftig og lett hvelvet. Ikke løs halshud.

Forlemmer

Helhetsinntrykk

Kraftig benstamme, muskuløse og helt rette og parallelle.

Skulder

Forholdsvis lang, muskuløs uten å virke tung, moderat skrånende. Skulderblad og overarm omtrent samme lengde.

Overarm

Moderat skråstilt.

Albue

Godt tilliggende. Skal ligge tett inntil kroppen og være parallelle under bevegelse.

Underarm

Kraftig benstamme, muskuløse. Sett forfra og fra siden helt rette og parallelle.

Håndrot

Kraftig. Eksakt i linje med underarmen.

Mellomhånd

Kraftig benstamme, ganske kort og en aning skråstilt.

Poter

Korte, runde, sluttede med hvelvete tær, klørne kraftige og sorte. Tredeputene tykke og faste. Verken inn- eller utoverdreide.

Kropp

Kropp

Kraftig, kompakt og kort.

Overlinje

Rett, stram.

Manke

Lett markert.

Rygg

Kraftig, bred og kort. Muskuløs uten svakhet, men smidig.

Lend

Kort, bred, muskuløs; smidig uten svakhet.

Kryss

Ligger på samme høyde som rygglinjen og går mykt over i bakparten. Bredt, mer utviklet hos tisper, men bredt uten overdrivelse hos hannhunder.

Bryst

Bredt og dypt, når til albuene. Aldri tønneformet, men med hvelvete ribben. Brystlengden (avstanden mellom brystbenspissen og siste ribben) er ca. 7/10 av mankehøyden. De forreste ribben er lett buet, de andre godt buet og går bakover slik at ønsket brystlengde oppnås.

Underlinje/buk

Lett opptrukket. Flankene meget korte, spesielt hos hannhunder.

Hale

Hale

Tradisjonelt kupert*. Høyt ansatt. Bæres normalt i rygglinjens forlengelse, under bevegelse bæres høyt. Medfødt stumphale tillatt.

Baklemmer

Helhetsinntrykk

Kraftige, med fremtredende muskulatur. Rette og helt parallelle sett bakfra. Beveges på samme plan som forbena.

Lår

Brede, meget muskuløse. Beveges parallelle med kroppens midtlinje. Verken for steile eller for vinklete.

Knær

Kneleddet på tenkt loddrett linje med hoftebenskammen.

Underlår

Moderat lange, muskuløse. Verken for steile eller for vinklete.

Haser

Lavt ansatte, brede og muskuløse. Sett bakfra rette og parallelle under stående. Under bevegelse verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot

Sterk, tørr, rund og plassert loddrett mot bakken under stående. Sporer uønsket.

Poter

Runde, sluttede, hvelvete tær. Klørne sterke og sorte. Tredeputene tykke og faste.

Bevegelser

Bevegelser

Rasen må ha harmoniske proporsjoner for å tillate frie, ledige, parallelle og stolte bevegelser. Skritt og trav de vanligste bevegelsesformer, men passgang forekommer. Snoring under trav.

Hud

Hud

Godt tilliggende uten løshet. Synlige slimhinner alltid mørkt pigmentert.

Pels

Hårlag

Rikelig. Dekkpels og underull skal gi beskyttelse for et vekslende klima. Dekkpelsen skal kjennes stri ved berøring, tørr og matt, verken for lang eller for kort (ca. 6 cm), lett rufset uten å være ullen eller krøllet. Kortere på skallen, kort på utsiden av ørene, mens øreåpningene beskyttes av moderat lang pels. Dekkpelsen spesielt tett og stri på ryggen, kortere på nedre del av bena, men alltid hard og stri. Flattliggende dekkpels uønsket da det tyder på manglende underull. Underull består av mye fine, tette hår som vokser under dekkpelsen og tilsammen dannes en vanntett beskyttelse. Øyebrynene dannes av oppstående pels, som markerer øyebrynsbuene uten å skygge for øynene. Pelsen stri, kortere og grovere på øvre del av kjevene. Overleppen har barter og haken prydes av kraftig og stritt skjegg, som gir det rasetypiske barske utseende.

Farge

Vanligvis grå; ofte brindle eller med sorte hårspisser. Sort tillatt, men skal ikke foretrekkes. Lyse, såkalte utvaskede farger, er uønsket.

Størrelse og vekt

Mankehøyde

Hannhunder: 62-68 cm, idealhøyde 65 cm. Tisper: 59-65 cm, idealhøyde 62 cm.

Vekt

Hannhunder: 35-40 kg. Tisper: 27-35 kg.

Feil

Feil

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Alvorlige feil

- Skyhet. - For grov kroppsbygning. - Langstrakt kroppsform, eller for lett. - For kraftig hode, markert stopp, utpreget pannefure, meget utpregete øyebrynsbuer. - Skallen hvelvet eller smal. Utpreget nakkeknøl, manglende parallellitet. - Langt snuteparti, smal nesebrusk. - Løse, tykke eller hengende lepper. - Skjev kjeve; små, usunne eller dårlig ansatte tenner. - Øyne lyse eller utstående, utypisk uttrykk. - Ukuperte ører som krøllet eller brettet. - Rund hals, løs halshud. - Salrygget, karpelend. - Gal benstilling, kuhaset. - Silkeaktig pels, manglende underull. Pels oppbørstet, skinnende eller overtrimmet. - Manglende hodepels. - Manglende pigmentering (nesebrusk, lepper, øyelokksrender).

Diskvalifiserende feil

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. - Aggressivitet eller meget sky. - Manglende type. - Flekket nesebrusk eller annen farge enn sort. - Snipet snuteparti. - Utpreget over- eller underbitt. - Manglende tenner bortsett fra en P1. - Stikkende øyne, glassøyne. - Entropium, ektropium, upigmenterte øyelokksrender. - Pels sjokoladebrun, hvit, pepper-og-salt, utvasket farge og enhver lys farge fra lysblond til rødlig, også med sorte hårspisser. - Mankehøyde utover standardens beskrevne høyde.

Merk

Tilleggsinformasjon

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Bouvier des Flandres tilhører Gruppe 1, Gjeterhunder. Bouvieren er en middels stor kraftig kvadratisk hund med et litt «barskt» utseende som understrekes av kraftig skjegg og barter. Har ingen tilhørighet med Schnauzer eller Pinscher.